| maculata | av lat. macula (flekk) |
Mahonia | dedisering til B. M. Mahon (d. 1816), irsk-amerikansk botaniker. Mahoniaslekten | | Maianthemum | av lat. majus (mai). Maiblomslekten |
| majalis | av lat. majus (mai) |
| major | lat. større |
| majus | av lat. major (større) |
| Malus | av gr. malon (eple). Epleslekten |
| Malva | av gr. malakhe (å mykgjøre). Kattostslekten |
| maritima | av lat. mare (hav) |
| maritimum | av lat. mare (hav) |
| maritimus | av lat. mare (hav) |
| martagon | av et tyrkisk ord for turban eller av den romerske krigsguden Mars |
| mascula | av lat. masculus (testikkel) |
| maximum | lat. størst |
| media | av lat. medius (i midten) |
| Medicago | av gr. medike (fra Medien). Sneglebelgslekten |
| medium | lat. i midten, mellom |
| Melampyrum | av gr. melas (svart) og pyros (hvete); navnet ble brukt om et åkerugress så langt tilbake som på Theofrastos tid (300 f.Kr.). Marimjelleslekten |
| Melilotus | av gr. meli (honning) og Lotus (Tiriltunge). Slektsnavnet Melilotus ble brukt allerede av Theofrastos (300 f. Kr.) på en erteplante. Steinkløverslekten |
| Mentha | navn etter nymfen Minthe i gresk mytologi, men også et plantenavn hos Hippokrates (400 f.Kr.). Mynteslekten |
| Menyanthes | av gr. menyein (avslørende) og anthos (blomst); i referanse til sekvensiell åpning av blomster i blomsterstanden. Bukkebladslekten |
| Mercurialis | etter den greske guden Merkur, som i følge Plinius oppdaget denne planteslekten som medisinurter. Bingelslekten |
| mezereum | trolig fra arabisk/persisk mazeriyn (å drepe) |
| Micranthes | av gr. mikros (liten) og anthemon (blomst). Stjernesildreslekten |
| millefolium | av lat. mille (tusen) og folium (blad) |
| minor | lat. mindre |
| minus | lat. liten |
| molle | av lat. mollis (myk) |
| Moneses | av lat. monos (ensom) og hesis (skynde seg). Olavsstakeslekten |
| Monotropa | av gr. mono (en) og tropos (levemåte). Vaniljerotslekten |
| montana | av lat. montus (fjell). |
| moschata | av gr. moskhos (moskus) |
| moschatellina | dim. form av lat. moschatus (moskusluktende) |
| multiflorum | av lat. multi- (mange) og flos (blomster) |
| muralis | av lat. murus (mur) |
| Mycelis | av gr. mys (mus) og kelis (merke). Skogsalatslekten. |
| Myosotis | av gr. mys, myos (mus) og ous, otos (øre) og viser til bladenes form. Forglemmegeislekten |
| myrtillus | lat. liten myrt |
| Odontites | av lat. odon (tann). Rødtoppslekten |
odoratissima | av lat. odor (duft, lukt); den mest velduftende | | odoratum | av lat. odor (duft, lukt) |
| oederi | latinisert dedikasjon. Artsnavnet hedrer den tysk-danske botanikeren Georg Oeder (1728-1791) |
| Oenothera | av gr. oinos (vin) og ther- (tjeneste), i meningen vinforbedringsmiddel. Nattlysslekten |
| officinale | av lat. officina (verksted, apotek). Viser til artens bruk som medisinplante
|
| officinalis | av lat. officina (verksted, apotek) |
| officinarum | av lat. officina (apotek) |
| Omalotheca | av gr. omalo (jevn/ lik) og theke (beholder, innhylle). Gråurtslekten |
| opulus | av navnet på et tre beskrevet av romeren Marcus Terentius Varro (116 f.Kr. - 27 e.Kr.) |
| Orchis | av gr. orchis (testikler). Vårmarihåndslekten |
| Orthilia | av gr. ortho (opprett) og helix (spiral). Nikkevintergrønnslekten |
| ossifragum | av lat. ossa (bein) og fraga (brekke) |
| Oxalis | av gr. oxal (sur, skarp). Gjøkesyreslekten |
| Oxycoccus | av gr. oxy (bitter) og kokkos (bær). Tranebærslekten |
