Myrsnipe er en gråbrun, spraglete vadefugl med relativt langt nebb. I vår/sommerdrakt har den en stor, svart flekk under buken slik at det ved første øyekast kan se ut som om fuglen er oljeskadet. Hanner og hunner er like.


Myrsnipe er den vanligste småvaderen i Norge, og er på størrelse med stær. Nebbet varierer i lengde. Voksne individer har om sommeren varierende rødbrun rygg, noe som øker med fjærslitasje.Hannen er skarpere i fargen og har lysegrå bakhals i forhold til hunnens noe brunaktige bakhals. Vinterdrakten er en nokså intetsigende brungrå drakt med ensfarget brungrå overside, velavgrenset lysegrått brystbånd i kontrast med hvit buk og tynt streket eller helt hvite kropssider. Hodet er ensfarget grått med kort og utydelig øyenbryn. Fuglen veier ca. 40-50 gram og har et vingespennn på 32-36 cm.

Fuglearten er utbredt og hekker over arktiske og boreale deler av den nordlige halvkule, Sibir, Alaska, Hudson Bay, Øst-Grønland, Island, De britiske øyer, Svalbard, Norge og kystnære område i Sverige, Finland, Danmark og Baltikum.

I Norge foregår hekkingen i lavlandsbiotoper, i stor høyde, på fuktige enger og karrig tundra. Reiret plasseres på bakken i myrvegetasjon og i lyngmarker. De fire olivengrønne eller brungule eggene med kastanjebrune flekker ruges av begge foreldrene i 20–21 dager. Etter klekkingen forlater ungene reiret så snart de er tørre.

Ungene passes av begge foreldrene, men hovedsakelig av hannen, til de blir flygedyktige ca. 4 uker gamle.

Myrsnipe overvintrer i tempererte strøk, og her i Europa skjer overvintringen i kystområder fra Middelhavet nord til De britiske øyer og Nederland. Voksne individer trekker i midten av juli til august, mens ungfugler følger etter i august til oktober. På trekket er myrsnipe en av våre vanligste småvadere og påtreffes i mange ulike vannmiljøer, men vanligst er fjærestrender på kyststrendenes tang- og mudderbanker. Likevel er fuglen antatt å være på tilbakegang, og har fått rødlistekategorien NT (nær truet). Klimaendringer og tap av leveområder må ta mye av skylden for denne tilbakegangen.

Det er klassifisert to underarter (ssp.) av myrsnipe i tillegg til den vanlige alpina:

  • ssp. schinzzii - (Island, sørøstlige del av Grønland, Færøyene, De britiske øyer, Sør-Skandinavia, Finland og Baltikum. Overvintrter i Vest-Afrika)
  • ssp. arctica - (Grønland. Overvintrer i Vest-Afrika.)