Tjeld er en stor (39-44 cm lang) vadefugl med svartvit fjærdrakt og et iøyenfallende rett, oransjerødt nebb. Beina har den samme oransje fargen som nebbet.



I flukt vises det hvite vingebåndet tydelig. Voksne fugler har mørkerøde øyne, samt oransjerøde øyehudringer. Hannene har i gjennomsnitt et kortere, tykkere nebb enn hunnene, men kjønnsbestemmelse av enkeltfugler er normalt sett ikke mulig i felt.

De voksne fuglenes vinterdrakt er nesten lik sommerdrakten, men de har et tydelig hvitt hakebånd. Ungfuglene er matt brunsvarte på oversiden, har en markert svart flekk på nebbspissen og gråaktige bein. Den første sommeren kan de skilles fra adultenes fjærdrakt på smalere svart stjertbånd, mørk nebbspiss, brunsvart overside og grårosa bein. De beholder i tillegg hakebåndet i den første sommerdrakten.

Den svarthvite tjelden er en karakterart i kystnære områder i hele landet, men kan også enkelte steder påtreffes hekkende i innlandet. Man antar at det finnes så mange som 40 000 hekkende par i Norge. Reiret legges rett på grus og småstein, og begge foreldrene ruger de tre eggene i 24-27 dager. Ungene er flygedyktige etter 6-7 uker.

Føden består av muslinger og krepsdyr de finner i fjæra, pluss meitemark og insekter når matletingen foregår på åkrer. Nebbet er flattrykt fra sidene med tverr spiss, og er spesielt tilpasset for å åpne muslinger. På engelsk har fuglen derfor fått det passende navnet Eurasian oystercatcher.

Tjelden overvintrer i Vest-Europa, men kommer tilbake til våre breddegrader i mars og er dermed et av våre sikreste vårtegn. Og med sine høylytte, fløytende skrik er den en viktig del av sommerkveldenes lyder i kystnære strøk.