Med en vekt pÄ kun 8-10 gram er gjerdesmett en av vÄre minste spurvefugler. Hele fuglen er mer eller mindre tverrvatret i rÞdbrune eller kanelfargede nyanser. Hanner og hunner er like.

Et karakteristisk kjennetegn ved denne arten er at den er veldig liten. Dette forsterkes av den nesten komisk korte stjerten som ofte holdes rett opp, og av den korte nakken. Dette gjÞr at fuglen ser ut som en liten ball. Nebbet er langt, spisst og lett krummet. For Ä vÊre sÄ liten, har gjerdesmetten forbausende kraftig sang. Den kan karakteriseres som en rekke av metallisk klingende toner og triller, omtrent som en kanarifugl. Den er rastlÞs og sitter ikke lenge stille pÄ ett sted, men flyr raskt fra grein til grein.

Gjedesmett er en trekkfugl i Nord-Europa, og overvintrer i Vest- og SĂžrvest-Europa, men mange kan overvintre i milde kyststrĂžk. 

Fuglen hekker i skog med marksjikt av tette kvister og buskvegetasjon, i kanten av hogstfelt, gjerne i frodige hager, i steinmurer etc.  Dens vanligste biotop her hos oss er tett granskog med kvisthauer og rotvelter. Det kulerunde reiret bygges alltid i hulrom blant tette smĂ„kvister eller innunder en torvkant, men ogsĂ„ pĂ„ egnede plasser pĂ„ hus og andre bygninger. Hunnen legger 6-8 egg i april mĂ„ned.

Hannene bygger alltid flere reir nesten ferdig, for sĂ„ Ă„ invitere hunnen til Ă„ inspisere dem ,  slik at hun kan velge seg ut en favoritt. FĂžrst etter etter at dette er gjort, vil reiret fores med myke materialer pĂ„ innsiden.

I Norge er gjerdesmett en vanlig hekkefugl i kyststrÞk i SÞr-Norge, mens den er fÄtallig i indre deler av landet nord til SÞr-Troms.