Med en vekt på 80-130 gram er gråtrost en av våre største trostefugler, og også den vanligste. Fuglen har en lengde på 22-27 cm og et vingespenn på opptil 40 cm.
Den har en forholdsvis lang stjert og er askegrå på oversiden av hodet, nakken, overgumpen og på kroppssidene. Rygg og nakke er kastanjebrun. Kjønnene er svært like. Gråtrost kan kjennes igjen i flukten på den lysegrå overgumpen, hvite vingeundersider, samt på den noe flaksende, kort buede fluktbanen. Undersiden er kraftig flekket, og fuglens bryst har en rustgul fargetone.
I motsetning til sin slektning svarttrosten, er gråtrost ingen talentfull sanger. Lokkelyden er et knirkende giih etterfulgt av tjatrende serier av sjakk-sjakk-sjakk. Sangen er enkel og består av noen tjatrende toner uten klar struktur etterfulgt av korte pauser mellom seriene. Fuglen er meget aggressiv mot kråker og skjærer, og jager dem avgårde med tjatrende, hissige lydramser. Gråtrost er også kjent for å styrtbombe dyr, mennesker og andre ting de anser som truende, som f.eks. mørke biler, med skitt.
Gråtrost er en veldig hardfør art, men trekker sørover i Norge under vinterhalvåret på leting etter mat som rognebær, nedfallsfrukt etc., da gjerne i store flokker. Mange kan overvintre langs kysten helt nord til Troms. Om sommeren består føden av meitemark og insekter. Fuglen er uredd, og leter gjerne etter meitemark på gressplener i nærheten av mennesker.
Fuglen hekker ofte i små kolonier som beskyttelse mot kråkefugler. Reiret plasseres i en greinkløft nokså høyt oppe i et tre, busker, fjellavsatser, bygninger og liknende, og består av tørre kvister. Hunnen legger 5-6 grågrønne egg med rødbrune flekker, som klekkes etter ca. 14 dager. Ungene forlater reiret når de er ca. 15 dager gamle.
Gråtrost har på senere tid blitt en mer vanlig hekkefugl i byer og tettbebyggelse på Østlandet. I Sør-Norge kan den få to kull per år.
