Rødstilk er en omtrent 30 cm lang vadefugl med et vingespenn på opptil 50 cm. Fuglen er den vanligste mellomstore vadefuglen i Europa.
Fuglen har i alle drakter en brunspraglete overside, streket bryst, flekkete kroppssider, lys øyering og kort øyebryn. Som navnet tilsier er de lange beina røde hos voksne individer, men ungfugler har guloransje bein. Det middels lange, rette nebbet er svart med rød nebbrot hos voksne fugler, mens det hos juvenile individer mangler rød basis.
I flukt synes de hvite vingebåndene og den hvite, kileformede overgumpflekken godt.
Rødstilk hekker på fuktige enger og i sumpmark ved kysten, men også i innlandet, tildels i fjellet. Reiret legges i en gresstue eller annen grop rett på bakken. Hunnen legger fire gulbrune egg som ruges av begge foreldrene i omtrent 24 dager. Ungene er flyvedyktige etter ca. fire uker.
Fuglen er en langdistansetrekkfugl og hekker i Nord- og Øst-Europa, samt i store deler av Asia. Overvintringen finner sted i Midtøsten, India og Sørøst-Asia, men også langsmed store deler av Afrikas kyster.
Det finnes 6 underarter av rødstilk:
- T. t. robusta (Hekker på Island og Færøyene)
- T. t. totanus (Nominatformen i Europa - hekker i Europa og østover til vestre deler av Sibir)
- T. t. ussuriensis (Hekker i sørlige deler av Sibir og Mongolia)
- T. t. terrignotae (Hekker i sørlige deler av Mandsjuria)
- T. t. craggi (Hekker i nordvestlige Xinjiang-regionen i Kina)
- T. t. eurhinus (Hekker i Pamir-regionen, sørlige deler av Tibet og i nordlige deler av India)
Rødstilkens taksonomi er nokså komplisert, og oppdelingen i de ulike artene er fremdeles noe uklar. Ofte deles nominatformen i to underarter, en nordskandinavisk underart totanus, og underarten britannica som består av den hekkende populasjonen i Storbritannia og søndre Europa, østover til Baltikum.
Felles for alle underarter, er den karakteristiske sangen som best kan beskrives som en tostavet "tju-hu". Varsellyden er et hamrende "kly-kly-kly..."
Rødstilk er i det hele tatt en meget høylytt fugl.