Mandarinand er en mellomstor gressand med en lengde på ca 50 cm og et vingespenn på 65- 75 cm. Fuglen kommer opprinnelig fra Øst-Asia, men forvillede bestander har funnets i Europa siden 1900-tallet, hovedsakelig i Storbritannia.
Arten framviser sterkt kjønnsdimorfisme. Hannen har i hekkedrakt praktfulle farger og et spektakulært utseende. Nebbet er rødt, og fra øyet løper det et bredt, hvitt bånd helt til enden av nakketoppen. Brystet er lilla med to vertikale, hvite båmdPå hodesidene har hannen oransje bakkenbart, eller kinnskjegg, som ser vannkjemmet ut. Et meget karakteristisk trekk, er at noen av de rødbrune vingefjærene er krøllet oppover og står opp fra ryggen som to seil.
Hunnen på sin side er skittengrå med hvite, brille-liknende tegninger rundt øynene, komplett med "stenger". Ved nebbroten har hun en smal hvit bord, samt en hvit hake og strupe. Armsvingfjærene grønne med hvite spisser. Kroppssidene har grove og avrundete, lysebrune flekker.
I eklipsedrakt er hannen nokså lik hunnen, men kjennes igjen på sitt guloransje nebb og den noe mindre synlige øyestripen.
Mandarinand hekker i tettvokste skoglandskap nær grunne sjøer, myrer og tjern. Reiret plasseres i hulrom i trær. Hunnen legger 9-12 egg i april eller mai måned. Andungene følger etter moren til nærmeste vannforekomst. I Europa hekker den i halvvill og vill tilstand i hovedsakelig Storbritannia og Nederland, men enkelte hekkeforsøk er også registrert her til lands.
Om vinteren består føden av insekter, snegler, småfisk og akvatiske planter. Om sommeren spiser fuglen også meitemark, frosk, mollusker og små slanger.
Mandarinand er én av kun to arter i slekten Aix, den andre er den amerikanske arten brudeand (Aix sponsa).