Toppmeis er en 11,5 cm lang fugl i meisefamilien med en vekt på rundt 12 gram og et vingespenn på 17-20 cm. Den er en standfugl og holder stort sett til i barskoger fra Den iberiske halvøy, gjennom Mellom- og Øst-Europa østover til Uralfjellene. Den er vanlig i sørlige deler av Skandinavia og Finland, samt i Nord-Italia og sør på Balkan. Det finnes 7 underarter av toppmeis.

Fuglen skilles tydelig fra andre meiser på den spisse, vatrede, bakoverrettede toppen og det svart-mønstrede, nokså store hodet. I felt er den lett å kjenne igjen også i silhuett, men det er vanskelig å skille kjønnene og aldersgruppene fra hverandre. Den trekantede toppen er alltid synlig, men kan reises i varierende grad. Oversiden er brunaktig og undersiden er lysegrå. Beina er blåaktige.

Toppmeis hekker i eldre mose- og lavrik granskog, samt i steinrik furuskog. Hekketiden er typisk mellom mai og juli. Reiret hakkes ut i morkne trestammer eller stubber. Hunnen legger 4-6 hvite egg som hun ruger i 13-15 dager. Ungene forlater reiret når de er flyvedyktige, etter ca. 21 dager. Om sommeren består føden stort sett av insekter og edderkopper, mens fuglen om vinteren lever av hovedsakelig vegetabilsk kost. Fuglen gjemmer unna mat hele året, men mest om høsten., da den hovedsakelig hamstrer insektlarver. Om våren går det mest i frø fra bartrær. 

Den opptrer i Nord-Europa ofte i meiseflokker om vinteren, gjerne sammen med granmeis, svartmeis og fuglekonger, men holder seg inne i barskogen. Fuglen er nysgjerrig og svært lite sky. Den er bofast i territoriet sitt hele livet, men ungfugler kan streife omkring i nærområdet.

Toppmeisens lokkerop kan best beskrives som en myk rullende trille av "trrrrurrrurrrit", med trykk på siste stavelse og oppadstigende tone. Den likner ingen andre meiser. Ofte introduseres trillen med et par skarpe "tsi tsi". Sangen er en løs og nokså tilfeldig blanding av lokkerop i ulike fraseringer.

I Norge finnes toppmeis i Sør-Norge og nord til Nordland, og anses som en livskraftig art (LC).