Kaie er en liten kråkefugl på ca. 250 gram med en lengde på 30-34 cm og et vingespenn på 64-75 cm. Den er den nest minste arten i slekten Corvus. Fuglen finnes i det meste av Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika og er som regel å regne som standfugl, selv om nordlige og østlige populasjoner trekker sørover om vinteren.
På avstand ser fuglen helt mørk ut og blir ofte tatt for å være en kråke. Tar man en nærmere titt, ser man den mørkegrå fjærdrakten, de lysegrå halssidene, samt den grå nakken. Øyet er gråhvitt med en anelse lyseblått, og nebbet er proporsjonalt mye spinklere enn hos kråke eller kornkråke. Vingene er mørkegrå og nokså smale. Halsen er bred, men kort og gir fuglen et noe kortvokst utseende (jf. det islandske navnet dvergkráka). Kjønnene er like.
Det finnes fire underarter av kaie:
- C. m. monedula - denne nominatunderarten finnes i Nordvest- og Øst-Europa , og er den underarten vi har her hos oss i Skandinavia. Kjennetegnes på lysere grå nakke og den mer eller mindre synlige krageflekken.
- C. m. spermogulus - finnes i Vest-, Sentral- og Sør-Europa. Overvintrer på Kanariøyene og Korsika. Kjennetegnes på en mørkere farge og mangelen på den lysere kragen,
- C. m. soemmerringii - finnes i Nordøst-Europa og sentrale deler av Asia. Overvintrer i Iran og nordlige India. Kjennetegnes på lysere nakke og halssider og lysere krage.
- C. m. cirtensis - finnes i Marokko og Algerie. Standfugl. Kjennetegnes på mørkere fjærdrakt.
Kaie hekker som regel i nærheten av mennesker og bygger gjerne reir i hulrom i hus og andre bygninger. De har ofte en forkjærlighet til skorsteiner, men man finner dem hekkende også i eldre løvskog med hule trær. Reiret består av en blanding av kvister, strå eller noen ganger jord, og fôres innvendig med hår, ull eller andre myke stoffer. Det tar kaieparet omtrent 20 dager å bygge et et reir. Her legger hunnen 4-5 egg som ruges av hunnen i 17-18 dager. Begge foreldrene mater ungene, og etter ca. 28-35 dager er de flyvedyktige og forlater reiret. Foreldrene fortsetter å mate ungene i opptil fire uker. Paret holder sammen livet ut.
Fuglen er alteter og en skikkelig opportunist, og spiser det den måtte komme over. Den kan bli veldig tam der den ikke forfølges eller plages på noen måte.
Kaie er en veldig sosial og intelligent fugl, og samles ofte i store flokker i skumringen om høsten og vinteren for overnatting. Kontakt- og lokkelydene er ganske korte, snertende og behagelige å høre på. Ofte høres støtvise "kja" av ulik lengde, men detaljer og lydstyrke varierer etter humør. Fuglene "prater" ofte lavmælt i munnen på hverandre, og om sommeren hører man et kaklende brus fra store, rastende flokker før de faller til ro for natten.
I Norge finner vi kaie spredte kolonier i lavlandet i Sør-Norge med hovedtyngden rundt Mjøsa, Rogaland og indre Trøndelag. Det anses at det hekker mellom 5000 og 6000 par her til lands.
