Gluttsnipe er en grÄbrunt spraglete vadefugl med helhvit underside, lange olivebgrÞnne bein, og langt og svakt oppoverbÞyd nebb.

Fuglen er 30-34 cm lang og har et vingespennn pÄ 55-60 cm. Den er noe stÞrre og kraftigere bygd enn rÞdstilk (T. totanus) og gir pÄ avstand uttrykk for Ä ha grÄ overside og hvitt hode og hals. I virkeligheten er bÄde hode, bryst og kroppsside kraftig tegnet. I den raske, kraftfulle flukten synes de mÞrke vingene, og hvit overgump som gÄr over i en smalt, kileformet hvitt felt pÄ ryggen. KjÞnnene er like.

Gluttsnipe hekker i glissen tĂžrr furuskog nĂŠr myrer, vann eller elver. Reiret plasseres pĂ„ tĂžrre moserabber, og hunnen legger her fire egg som ruges av begge foreldrene i 25 dager. Ungene blir flyvedyktige etter omtrent fire uker. Gluttsnipe er en palearktisk art med en utbredelse som strekker seg fra Storbritannia i vest til Kamtsjakta i Ăžst. Fuglen overvintrer i Afrika sĂžr for Sahara,  sĂžrvestre delene av India, Indonesia, Ăžyene i det sĂžrkinesiske havet og i Australia. Hos oss hekker den stort sett i indre deler av SĂžr-Norge, men ogsĂ„ langs kysten nordover til Finnmark. 

FÞden bestÄr stort sett av smÄdyr som insekter, fisk og krepsdyr som den energisk sÞker etter pÄ sandbanker i vadesjÞer og langs kysten.