Dverglo er en 15-18 cm lang vadefugl i lofamilien med et vingespenn på 32-35 cm. 

I utseende er fuglen til forveksling svært lik sandlo (Charadrius hiaticula), men er smalere med lengre nebb, samt et mer langstrakt stjertparti. Fuglen kan i felt virke noe mer langbeint enn sandloen på grunn av dens slankere buk- og brystprofil. 

En typisk forskjell mellom de to artene er at dverglo har en klargul øyehudring, stort sett svart nebb  og lysebrune eller gråaktig rosa bein. (Sandloen har oransje bein). Den mørke øredekkerflekken er typisk tilspisset i bakkant. Dverglo mangler det tydelige, lyse vingebåndet vi finner hos sandlo.

Dverglo hekker på nakne flater med småstein og grus nær ferskvann, som for eksempel ved grus- og sandstrender ved elver og sjøer i Eurasia og nordvestre Afrika. Reiret er en enkel fordypning blant småstein på bakken. Begge foreldrene deler på arbeidet med ruging og mating av ungene. Føden består stort sett av insekter.

Fuglen er en trekkfugl, og hekker spredt i Sør-Norge nord til nordlige deler av Trøndelag. Den er en sommergjest hos oss fra april til august, og trekker deretter til overvintringsområdene i Afrika. 

Dverglo er en fugleart i tilbakegang, og blir av Artsdatabanken karakterisert som nær truet (NT).