Sj√łorre er en kompakt, 44-56 cm lang andefugl som med sitt vingespenn p√• mellom 70 og 80 cm. og en  vekt p√• 1300-1700 gram er Norges nest st√łrste dykkand, bare sl√•tt av √¶rfugl.

Hannen har svart fj√¶rdrakt, mens hunnen er skittenbrun. Felles for begge kj√łnn er det hvite vingespeilet. Hannen har en liten hvit, halvsirkelformet flekk under √łyet, mens hunnen har en lys kinnflekk p√• hver side av hodet. Nebbet er hos begge kj√łnn kileformet og ganske grovt. For hannens del har det et lyst oransjegult felt langs sidene, mens hunnens nebb er m√łrkegr√•tt. Hannens svarte kropp, kombinert med det gule nebbet, samt den hvite √łyeflekken, gj√łr arten lett gjenkjennelig ogs√• fra lang avstand uten kikkert.

Halsen er tykk ved basis, men den √łverste delen kan se smal ut n√•r den strekker hals, noe den gj√łr ved selv den minste forstyrrelse. Vingene er ganske brede, men virker smalere p√• grunn av de hvite armsvingfj√¶rene. Disse lysende hvite vingepartiene er godt synlige i flukt, ogs√• p√• lang avstand.

Sj√łorre hekker langs kyster i nordlige omr√•der rundt hele Arktis. I Norge finner vi den i sj√łer og vassdrag i h√łyfjellsomr√•der i S√łr-Norge, og nordp√• hovedsakelig langs kysten. Reiret plasseres godt skjult i en grop p√• bakken og best√•r av plantedeler som f√īres med dun. Her legger hunnen 5-9 kremgule egg som hun ruger p√• i 28 dager. Ungene passes p√• av hunnen alene og blir flygedyktige etter omtrent 6-7 uker.

Fuglen er overveiende stamfugl, men nordlige bestander kan trekke s√łrover i vinterhalv√•ret. Det er ikke uvanlig √• se flokker p√• over 100 individer p√• matauk om vinteren.

Dessverre er det slik at klimaendringer, menneskelig, aktivitet og fors√łpling utgj√łr en trussel ogs√• for sj√łorre, som av Artsdatabanken er karakterisert som s√•rbar i norsk natur (VU).