Dvergspett er med en lengde pÄ 16 cm og et vingespenn pÄ 24-29 cm vÄr minste spetteart. Fuglen har en kort, rund kropp, et rundt hode, og et kort, spisst nebb.
Ryggsiden er svart med hvite tverrbÄnd over vingene og bakryggen. Det svarte bÄndet pÄ hodesidene nÄr ikke bakissen, og det dannes derfor en hvit "passasje" eller "luke". Kroppssidene er ofte svakt lengdestreket.
Som hos de fleste andre svart-hvite hakkespettartene, er dvergspetthunnen svart pÄ issen, mens hannen er rÞd. BÄde hannen og hunnen har gulbrune kinnflekker. Overfladisk er dvergspetten lik hvitryggspetten (D. leucotos) dersom man ikke har noe Ä sammenligne stÞrrelsen med. Men et sikkert tegn pÄ at det virkelig er en dvergspett man har i kikkerten, er at fuglen mangler den rÞde undergumpen.
Dvergspett er noksÄ fÄtallig over det meste av landet, men er mest tallrik i SÞr-Norge for sÄ Ä avta noksÄ kraftig i antall nordover i Norge. Fuglen foretrekker lÞvskoger, men opptrer ogsÄ i blandingsskog helt opp til tregrensa. Hekkesesongen starter i april mÄned, men de fleste hunner legger ikke egg fÞr i mai eller begynnelsen av juni. Eggene ruges bare i halvannen uke, og ungene forlater reiret etter tre uker.
Dvergspettens lokkelyd er litt spedere, men forvillende lik flaggspettens (D. major), og er et kort og skarpt "kikk". Reiret hevdes med bÄde tromming og sang. Sangen er en serie (8-15) pipende, rette toner med litt lavere tempo mot slutten; "piit, piit, piit, piit..." Trommingen varer i 1,2-1,8 sekunder, er ganske svak og virker mer knatrende enn en skikkelig virvel.
Fuglen er hovedsakelig som standfugl Ă„ regne, men noen Ă„r kan en viss bevegelse forekomme.