Dvergspett er med en lengde på 16 cm og et vingespenn på 24-29 cm vår minste spetteart. Fuglen har en kort, rund kropp, et rundt hode, og et kort, spisst nebb.

Ryggsiden er svart med hvite tverrbånd over vingene og bakryggen. Det svarte båndet på hodesidene når ikke bakissen, og det dannes derfor en hvit "passasje" eller "luke". Kroppssidene er ofte svakt lengdestreket.

Som hos de fleste andre svart-hvite hakkespettartene, er dvergspetthunnen svart på issen, mens hannen er rød. Både hannen og hunnen har gulbrune kinnflekker. Overfladisk er dvergspetten lik hvitryggspetten (D. leucotos) dersom man ikke har noe å sammenligne størrelsen med. Men et sikkert tegn på at det virkelig er en dvergspett man har i kikkerten, er at fuglen mangler den røde undergumpen.

Dvergspett er nokså fåtallig over det meste av landet, men er mest tallrik i Sør-Norge for så å avta nokså kraftig i antall nordover i Norge. Fuglen foretrekker løvskoger, men opptrer også i blandingsskog helt opp til tregrensa. Hekkesesongen starter i april måned, men de fleste hunner legger ikke egg før i mai eller begynnelsen av juni. Eggene ruges bare i halvannen uke, og ungene forlater reiret etter tre uker.

Dvergspettens lokkelyd er litt spedere, men forvillende lik flaggspettens (D. major), og er et kort og skarpt "kikk". Reiret hevdes med både tromming og sang. Sangen er en serie (8-15) pipende, rette toner med litt lavere tempo mot slutten; "piit, piit, piit, piit..." Trommingen varer i 1,2-1,8 sekunder, er ganske svak og virker mer knatrende enn en skikkelig virvel.

Fuglen er hovedsakelig som standfugl å regne, men noen år kan en viss bevegelse forekomme.