Rødstjert er en nokså slank, mellomstor trostefugl (13-15 cm lang) med mørkt nebb. I størrelse er den litt mindre enn kjøttmeis.
Fuglen sitter som regel nokså oppreist og dirrer med stjertfjærene, slik at den rødoransje fargen kommer til syne. Hannen har svart strupe, rødoransje bryst, hvit panne, og askegrå isse og rygg. Om vinteren skjules de fine fargene av beige bremmer. Hunnen mangler derimot hannens sterke farger, og er ganske uanselig med sin gråbrune overside og beigehvite underside.
Sangen høres ofte i grålysningen og er en kort, myk, vemodig klingende strofe i nokså høyt toneleie. Den innledes ofte ganske likt, men har varierende detaljer mot slutten.
Rødstjert holder seg stor sett i trær og busker, og tar kun raske turer ned på bakken om nødvendig. Føden består hovedsakelig av insekter. Hekkingen foregår i alle typer skogsterreng. I nordlige strøk foretrekkes gjerne eldre furuskoger, mens den i sørligere trakter hekker i løv- og blandingsskoger, gjerne tett innpå mennesker i hager og parker. Reiret legges i trehull eller i fuglekasser. Reirmaterialet er strå, mose og fjær.
Hunnen legger 6-7 mørkeblå egg som ruges i 2 uker. Ungene er flyvedyktige og forlater reiret etter ca. 14-15 dager.
Rødstjert er en trekkfugl, og er sommergjest hos oss fra mai til august/september. Overvintringen foregår i Afrika.
Den norske bestanden av rødstjert synes å ha hatt en tilbakegang siden 1960-årene, særlig i lavlandet i Sørøst-Norge. Men sett over ett er den ikke truet og har rødlistestatus LC (Least concern).
