Hvitkinngås er en 60-70 cm lang fugleart i andefamilien med en vekt på rundt 2 kg, og et vingespenn på mellom 120 og 142 cm. Den er med dette på størrelse med en gravand.

Fuglen kan ved første øyekast minne litt om den innførte kanadagåsen, men er betydelig mindre enn denne. Kroppen er ganske kompakt med nokså kort hals, avrundet hode og et kort, svart nebb. Halsen og brystet er svart, mens det meste av hodet er hvitt. Oversiden er grå med svarte og hvite bånd, mens undersiden er sølvhvit med tydelige tverrbåndede tegninger på kroppssidene. Begge kjønnene er like. Juvenile individer er forbausende like de voksne, men skilles best på mindre tydelig tverrvatring på kropssidene, samt med en litt mindre tydelig svartfarge på halsen og brystet.

HvitkinngÃ¥s er en kystbunden, overflatebeitende fugl som er nært tilknyttet vÃ¥tmarksomrÃ¥der. Fuglen hekker i kolonier, hovedsakelig pÃ¥ arktiske øyer, bl.a. pÃ¥ Svalbard, men i den senere tid ogsÃ¥ i Østersjøen (spesielt pÃ¥ Gotland). Det finnes ogsÃ¥ en liten, delvis spontan bestand i Oslofjorden. 

Fuglen er en trekkfugl. Svalbardbestanden overvintrer i Solway Firth pÃ¥ grensen mellom Skottland og England, og teller omtrent 25000 individer. Høsttrekket gÃ¥r over Bjørnøya, som er en viktig rasteplass, for deretter Ã¥ gÃ¥ rett til Skottland. VÃ¥rtrekket fører fuglene over øyer langs Helgelangskysten og VesterÃ¥len, hvor de raster for Ã¥ bygge opp energireservene for den siste etappen til hekkeomrÃ¥dene pÃ¥ Svalbard.

Hvitkinngås er monogame fugler, og danner par som varer livet ut. Skulle den ene partneren dø, vil den andre velge seg en ny partner. Reiret er en grop i sand eller jord, fôret med dun, fjær og gress. Hunnen legger 3-6 hvite egg, som regel i slutten av mai eller begynnelsen av juni, som ruges i ca. 25 dager. Etter omtrent tre dager etter klekking, lokkes ungene ut av reiret for å beite på egen hånd. Andungene er flyvedyktige etter ca. sju uker.