KanadagÃ¥s er verdens største ville gÃ¥s med en vekt pÃ¥ 5-7 kg og et vingespenn pÃ¥ mellom 160 og 185 cm. 

Arten hører opprinnelig hjemme i nordre deler av Nord-Amerika, men har på grunn av introduksjon store populasjoner også i Europa og New Zealand. Til Norge kom arten først til Oslo-området i 1936, men anses som fullstendig etablert i vill tilstand først i 1955. I dag er den norske bestanden blitt så stor at det enkelte steder har blitt igangsatt tiltak for å redusere antall individer.

Kanadagås er en stor og langhalset andefugl med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Dette skiller arten fra alle andre arter av gjess, med unntak av hvitkinngås. Kanadagås er derimot mye større og langhalset, samt har lyst bryst, ikke svart som hos hvitkinngås. Kroppen er brunaktig, undersiden er lys. Det hvite partiet på hodet danner en bred hakereim. Vingene er lange, noe som gir seg uttrykk i nokså langsomme vingeslag. Hos voksne individer danner de beige-hvite spissene på oversiden og kroppssidene tydelige render. Begge kjønn og aldersgrupper er nokså like. Fuglen er på mange måter halvtam eller i alle fall lite sky.

Fuglen hekker i sjøer og tjern, hovedsakelig langs elver og kyster. Reiret plasseres ofte på øyer eller holmer. Hunnen legger 4-7 egg i april-mai som ruges i 28-30 døgn. Etter omtrent 6 uker er ungene utvokste og flyvedyktige. Kanadagåsen er monogam, og parene holder sammen hele livet. I hekketiden opptrer kanadagåsen i store flokker

Føden består av hovedsakelig gress, samt andre planter og deres røtter, men den kan også spise små insekter og fisk.

Kanadagås deles inn i hele 10 underarter med sterkt varierende størrelser og farger. Nominatarten vi har her hos oss har ingen tydelige trekkruter, men trekker noe sørover når vinteren kommer, og overvintrer gjerne i Danmark, Nederland og Polen.