Konge√łrn er en art i haukefamilien og er v√•r nest st√łrste rovfugl etter hav√łrn. Fuglen kan veie over 6.5 kg og kan et vingespenn p√• over 2.25 meter.

Fuglen er en meget stor, langvinget √łrn med en kroppslengde p√• mellom 80-93 cm., og en karakteristisk lang stjert. Den voksne fuglen har m√łrkebrun fj√¶rdrakt med typisk gyllengul isse og nakke. Det karakteristiske, kraftfulle nebbet er sort ytterst og gult ved basis. Beina er fj√¶rkledde nesten helt ned til de kraftige, blekgule f√łttene med sorte, store kl√łr. Den indre og bakre kloen er omtrent 5 cm lange. Hunnen er typisk en god del tyngre og st√łrre enn hannen

Vinge- og stjertfj√¶rene er gr√• innerst og har 3-5 m√łrke tverrb√•nd og brede sorte spisser. Ungfugler har store, hvite felt mist p√• vingen. H√•ndsvingfj√¶r og ytre armsvingfj√¶r har hvit basis. Silhuetten er typisk ved at vingene er avsmalnende inn mot kroppen. N√•r fuglen kretser p√• oppadg√•ende vinder,, er ofte vingene hevet i en grunn V. Flukten er kraftfull og best√•r som regel av 6-7 dype, langsomme vingeslag avl√łst av et par sekunders glideflukt.

Konge√łrn hekker i fjelltrakter og h√łyereliggende skoger fra Agder til √ėst-Finnmark. Reiret er veldig stort, best√•r hovedsakelig av greiner og plasseres p√• fjellhyller eller i store furutr√¶r. Reirene benyttes i √•revis dersom √łrneparet ikke blir forstyrret. Hunnen legger som regel 2-3 skittenhvite egg med m√łrke flekker i mars-april. Begge kj√łnn ruger eggene i ca. 43 dager f√łr de klekkes, men hunnen st√•r for mesteparten av arbeidet. Ungene forlater reiret etter ca. 10 uker.

Fuglen er en allsidig jeger. F√łden best√•r av pattedyr som hare, ekorn og andre gnagere, men ogs√• rev, reinkalver og lam inng√•r i dietten.

Globalt sett er bestanden av konge√łrn √• anse som livskraftig etter at fuglen ble fredet. I Norge ble konge√łrn totalfredet i 1968 etter at bestanden hadde g√•tt kraftig ned. I dag teller den norske bestanden mellom 1224 og 1545 par (2013).