Stork er en 95-110 cm lang fugl med et vingespenn på omtrent 1.7 meter og en vekt som ligger mellom 5 og 10 kg.

Fuglen oppleves i felt som svært stor med et langt, kraftig, rødt nebb og lange oransjerøde bein. Hos juvenile individer beina en mattere farge. Fuglen er umiskjennelig når den observeres på bakken grunnet sin langsomme, nesten verdig gange. I flukt holder den halsen utstrakt og har utstikkende bein bak.

Fjærdrakten er hvit og svart. Begge kjønn er like. 

Føden består av små dyr som ulike amfibier, insekter, fugleunger, slanger og gnagere. Storken har ingen sang, men klaprer med nebbene, noe som særlig skjer når hann og hunn møtes på reiret.

Stork hekker i åpne kulturlandskap med tilgang på fuktige elvebredder og myrer. Fuglen hekker gjerne i små kolonier i kvistreir på hustak, i telefonstolper, kirketårn, trær og på oppsatte plattformer. Reiret kan være opptil to meter i diameter og tre meter dypt, og er blant de aller største i fugleriket. Hunnen legger 4 hvite egg som ruges med én gang de er lagt. Dette fører til aldersforskjell på ungene. Hos andre arter ville de eldre ungene dreper de yngste, men dette er ikke tilfelle hos storken.

Fuglen hekker i det nordvestre Afrika, store deler av Europa og i Asia. Den største storkebestanden i Europa finnes i østlige deler av kontinentet. Arten har hatt en sterk nedgang i Nordvest-Europa grunnet drenering av våtmarksområder, men også på grunn av kollisjoner med bl.a. høyspentledninger.