Brunnakke er en mellomstor gressand (40-50 cm lang) med et vingespenn på mellom 75-87 cm. Den forekommer fra Island i vest og østover gjennom nordlige deler av Europa og Asia til Stillehavet.

Fuglen er korthalset med et rundt, forholdsvis stort hode med en rett panne, lite nebb og spiss stjert. Hunnen er mørkt spraglete i brune og grå nyanser med kontrasterende lys buk og lyst blågrått nebb med svart spiss. Hannen er i praktdrakt umiskjennelig med rødbrunt hode, rødbrun hals, samt kremgul panne og isse. Brystet er grårosa, resten av kroppen er gråspraglete med svart og hvitt stjert og bakparti. Nebbet er likt det hos hunnen.

I flukt vises et stort hvitt felt på øvre vingedekkere. Fuglene lager gjerne en høy, plystrende fløytetone, derav det norske dialektnavnet pipand, noe som også gjenspeiles i det svenske, danske, islandske og tyske navnet på arten.

Brunnakke hekker ved sjøer og vassdrag på taigaen, men også sjeldent langs kysten og grunne lavlandssjøer sørover. Reiret plasseres på bakken, godt skjult av overhengende vegetasjon. Her legger hunnen mellom 5-9 kremgule egg i mai-juni. Eggene ruges i ca. 25 dager.

Føden består hovedsakelig av plantekost, men brunnakke spiser også akvatiske insekter. 

I Norge opptrer arten for det meste som trekkfugl og overvintrer i Vest-Europa, men enkelte fugler kan også overvintre langs kysten av Sør- og Vestlandet. Den norske bestanden er anslått til å være mellom 3000-6000 hekkende par.