Kvinand er en 40-48 cm lang andefugl med et vingespenn p√• mellom 60-77 cm, og er en av de mest tallrike dykkendene i Norge. Hannen har en vekt p√• mellom 800-1000 gram, mens hunnen veier fra 600-800 gram. Arten finnes i innsj√łer og elver i boreale skoger i Europa, Russland, Asia og Nord-Amerika.

P√• v√•rvinteren har hanner i praktdrakt et gr√łnnglinsende svart hode med en stor, hvit flekk foran det gule √łyet, en s√•kalt t√łyleflekk. Hodet er stort og avrundet og sitter som en knopp p√• den noks√• korte halsen. Issen er lett toppet, noe som gir hodet en noe trekantet form. Brystet og kroppsidene er lysende hvite. Stjerten og mye av ryggsiden er svart. Et karakteristisk trekk er at det l√łper smale svarte skulderlinjer  ned over de hvite sidene. Vingespeilet er hvitt, mens resten av vingeundersiden er m√łrk. Nebbet er er trekantet og ganske litet. Om vinteren, n√•r hannen er i sin overgangsdrakt, eller eklipsedrakt, er han veldig lik hunnen:

Hunnen har brunt hode med toppet isse, lysegule √łyne, og et m√łrkt nebb som f√•r et gulaktig b√•nd ytterst i hekketiden. Halskragen og buken er hvit, mens kroppssidene er askegr√•.

Hannens kurtiselyd er en lys kvekking ofte etterfulgt av en sterk, knirkende lyd. Det mest karakterisktiske lyden er dog den h√łylytte, ringende plystrelyden som vingene lage, og som er s√¶rlig kraftig hos voksne hanner om vnteren. Denne hvinende lyden er bakgrunnen for b√•de det norske og latinske navnet p√• arten. Flukten er sv√¶rt rask, men kan se anstrengende ut da vingene sl√•r veldig fort.

Kvinand hekker hovedsakelig i klare, n√¶ringsfattige skogsj√łer og vassdrag. Reiret plasseres i hulrom i tr√¶r, ofte i gamle svartspettehull, men den kan ogs√• hekke i oppsatte holker. Hunnen legger 8-12 bl√•gr√łnne egg som ruges ut av henne alene i 7-14 dager. Ungene forlater reiret etter omtrent 24-36 timer, og m√• da ofte hoppe ut fra sv√¶rt stor h√łyde, gjerne 8-10 meter over bakken. Ofte ligger reiret et stykke fra n√¶rmeste vann, s√• ungene m√• ut p√• en farefull vandring sammen med moren for √• komme fram til sikkerheten p√• vannet. F√łden best√•r av animalsk f√łde som f.eks. krepsdyr, muslinger, b√łrstemark og snegler.

Fuglen er delvis trekkfugl, men mange overvintrer langs norskekysten.