Svartspett er en 40-46 cm lang hakkespett med et vingespenn på mellom 67 og 73 cm, noe som gjør den til Europas største spettefugl. Vekten ligger på mellom 250 og 370 gram.
Fuglen er lett å kjenne igjen på sin helt sorte, skinnede fjærdrakt, hvite øyne og røde isse. Størrelsesmessig er den omtrent like stor som en kråke.
Kjønnene er nokså like, men kan skilles på at hunnen er rød bare på bakre del av issen, mens hele hannens isse er rød. Fuglen har et rikt repertoar av høylytte lyder, som ofte kan høres året rundt. Spesielt tydelig er flukt- og varsellyden som best kan beskrives som krrykk krrykk, krykk... Om våren trommer den svært kraftige virvler som kan høres flere kilometer unna.
Føden består av ulike trelevende insekter og deres larver, hovedsakelig stokkmaur, men også ulike stadier av både barkbiller og trebukker står på menyen.
Svartspett hekker hovedsakelig i grovstammet furu- og blandingsskog, hvor reiret hakkes ut i en stor osp eller furu. Reirets inngangshull er ovalt på ca 9 x 12 cm, mens selve reirkammeret er 40–60 centimeter dypt. Her legger hunnen 3-6 glinsende hvite egg i april-mai. Eggene ruges i 12–14 døgn. Ungene klekkes nakne og blinde og må varmes kontinuerlig de første dagene. Etter omtrent 20 dager klatrer ungene opp mot inngangshullet og mates av foreldrene der. Først etter fire uker forlater de første ungene reiret, men holder seg i nærheten, og fôres av begge foreldrene.
Svartspetten er stand- og streiffugl, men kan i enkelte år foreta massevandringer og trekker da over lange strekninger. Arten er utbredt i Europa og østover gjennom Sibir til Kina og Japan. Den norske bestanden er beregnet til å være stabil og omfatte mellom 2000 til 4000 hekkende par.
