Svalerot er en 30-90 cm høy, opprett, flerårig, glatt plante med ugrenete opprette stengler.Bladene er motsatte og er hjerteformede eller lansettformede med kort stilk. Om høsten får bladene en vakker gul farge.


Planten blomstrer i juni-juli med grønngule eller gulhvite 5-tallige, stjerneformete blomster (5-10 mm) som sitter samlet i klaser på 6-8 blomster i øvre bladhjørner. Blomstene har en nokså vond lukt. Som hos andre arter i svalerotslekten, har blomstene til svalerot såkalte pollinier (sing. pollinium) som er sammenklumpete pollensekker. To og to pollinier er festet til en slags klebrig fot og overføres på denne måten til en annen blomst av et besøkende insekt.

Frukten er en ca. 6 cm lang, spoleformet belgkapsel som deler seg langs den ene siden og slipper ut frøene. Frøene har en hårddusk (fnokk) i enden som muliggjør vindspredning.

Svalerot vokser på steinete steder med naken, kalkrik jord, som i skoger, på strandvoller, kalkberg osv. I Norge regnes arten for å være regionalt utdødd, men finnes fremdeles på noen ytterst få plasser rundt Oslofjorden.

Planten karakteriseres som meget giftig, men ble tidligere benyttet i folkemedisinen mot ulike typer av ødem. Dette gjenspeiles i slektsnavnet Vincetoxicum som stammer fra det latinske ordet vincere (beseire) og det greske ordet toxikon (gift) og betyr nettopp motgift.