Rundsoldogg er en lav, flerårig plante med blader som er samlet i en basal rosett. Bladskiven er nesten rund, og bladstilkene er hårete. Bladene ligger ofte langs med bakken.


Det karakteristiske med denne urten er at bladene er dekket av klebrige rødaktige hår med en væskedråpe i enden. Dersom et insekt blir sittende fast i denne klebrige væsken, bøyer kjertelhårene og selve bladet seg rundt det, og skiller ut proteinspaltende enzymer fra selve bladplaten som sakte, men sikkert fordøyer insektet. På denne måten sikrer planten seg nitrogen som den trenger for å vokse, da rundsoldogg vokser i våte heier og på næringsfattig torvmyr hvor nettopp nitrogen er mangelvare.

Rundsoldogg blomstrer fra juni-august med 5-10 små hvite blomster samlet i løse aks i enden av en lang stengel som utgår fra midten av bladrosetten. Blomstene åpner seg ordentlig bare i direkte solskinn. Planten er meget vanlig på myrer i hele landet.

I Norge finnes det to andre arter soldogg; smalsoldogg (Drosera anglica) og dikesoldogg (Drosera intermedia). Begge disse har tungeformede, opprette blader og glatte bladstilker.