Smalsoldogg er en middels høy "kjøttetende" plante som blir ca. 2 desimeter høy. Bladene er opprette og sitter samlet i en basal rosett. Bladskivene er smalt avlange, tungeformede med glatte bladstilker.

Oversiden av bladene har mange langstilkete, røde kjertelhår som skiller ut en klebrig væske som insekter satter seg fast i. Når insektet sitter fast, bøyer bladkjertlene og selve bladet seg rundt det og fordøyer det ved hjelp av proteinspaltende enzymer som skilles ut av spesielle kjertler midt på bladplaten. Selve sammenrullingen av bladet tar ett døgn, og insektet er fordød etter to døgn.

Smalsoldogg blomstrer i juli-august med små hvite 5-tallige blomster som sitter i enden av en meget lang og rett stengel. Stengelen er typisk mye lengre enn bladene.

Planten vokser på både kalkrike og sure, næringsfattige torvmyrer i hele landet. Det er mangelen på næringsstoffer som f.eks. nitrogen på voksestedene som har ført til at planten skaffer seg næringstilskudd ved å fordøye insekter.

I Norge finnes det tre ulike arter av soldogg. I tillegg til nevnte art har vi rundsoldogg (D. rotundifolia), som karakteriseres av sine runde blader, og dikesoldogg (D. intermedia), hvis blomsterstengel er kort og buet nederst, og utgår fra bladrosettens ene side. Smalsoldogg hybridiserer ofte med rundsoldogg, og hybriden D. x obovata likner dikesoldogg, men er steril og danner ingen frø.