Skvallerkål er en meget livskraftig, 30-100 cm høy, glatt, flerårig skjermplante med jordstengel. Bladene er langskaftede , dobbelt trekoplede med 3 cm brede, smalt eggrunde, spisst tannede småblad.

På grunn av den forgrenete jordstengelen, er planten et plagsomt ugress i hager og parker, hvor den lett danner monokulturer og kveler annen vegetasjon. Mekanisk fjerning av planten er vanskelig på grunn av den underjordiske jordstengelen. Det er nok at en liten bit av roten blir igjen i jorden for at nye planter raskt vil vokse fram. Planten er nesten uutryddelig når den først har etablert seg.

SkvallerkÃ¥l blomstrer fra mai til august med hvite, 2-3 mm store hvite eller sjeldent rosa blomster samlet i 6-10 cm brede skjermer pÃ¥ ca. 10-20 seks centimeter lange strÃ¥ler. Storsvøp mangler. Frukten er eggformet med smale ribber og tilbakebøyde grifler. 

Planten er nokså vanlig på nitrogen- og næringsrik jord i løvskog, hager, bekkedrag, parker, veikanter og ruderatmark. Unge skudd kan spises og ble i eldre tider brukt som mat, men planten ble ogå regnet som en medisinplante og brukt som omslag mot podagra (urinsyregikt), derav dens vitenskapelige, latinske navn.

Skvallerkål ble trolig innført til Norge som klosterplante i middelalderen, og finnes i dag i hele landet nord til Finnmark.