Rogn (eller vanlig rogn, ssp. aucaparia) er et 3-15 meter høyt, løvfellende tre med glatte, sølvgrå greiner. Bladene er finnete med 5-7 par avlange og tannete småblad med hårete underside.
Treet blomstrer i mai-juni med gulhvite, duftende blomster (8-10 mm) med tre grifler, samlet i store, hvelvede halvskjermer. Kronbladene er 3-5 mm lange. Blomstene pollineres av insekter som bier og humler, men også ved hjelp av vinden. Frukten, kalt rognebær, er 8-10 mm i diameter, mørkt oransjerød i fargen og kulerund. Fruktene sitter samlet i tette klaser og blir gjerne brukt til syltetøy, gelé, vin og likør, det til tross for sin skarpt sure smak. Om høsten tiltrekker disse store ansamlinger av fugl.
I folketroen er et rikt rognebærår et forvarsel om en kommende, svært snørik vinter. Rognebær ble i folkemedisinen brukt mot gikt og som urindrivende middel.
Rogn er et svært vanlig tre i Norge, og finnes i hele landet. Det vokser på lett gjord i skog, kratt og hei.
I botanisk litteratur regner man med to under arter av rogn:
- vanlig rogn (ssp. aucaparia)
- fjellrogn (ssp. glabrata) - sjelden, buskaktig variant
Asalslekten Sorbus er ellers en meget kompleks slekt der apomiksis (ukjønnet formering) er vanlig og gir opphav til mange lokale varianter. Krysning med andre nærliggende arter som f.eks. asal forekommer også.
