Brunrot er en opprett, 30-100 cm hÞy, flerÄrig plante med en ofte illeluktende duft. Stengelen er skarpt firkantete med fine kjertelhÄr Þverst. Jordstengelen har lyse knoller. Bladene er avlangt eggrunde med tannet kant.

Planten blomstrer i juni-august med smĂ„ blomster samlet i en lang, kjertelhĂ„ret blomsterstand. Blomstene sitter samlet 5-7 sammen i Ă„pne kvaster. Blomsterbegeret er sammenvokst til et kort rĂžr hvor de fem begerflikene er lengre enn begerrĂžret. Kronen er 7-10 mm lang, grĂžnn med fiolettbrun overleppe. Blomstene har fire fertile pollenbĂŠrere, samt ett staminodium (steril pollenbĂŠrer). Griffelen stikker ut av kronens nedre del og endre i et kuleformet arr.

Brunrot er spesiell ved at den pollineres hovedsakelig av ulike sosiale vepsearter. Tiltrekningen skjer bÄde visuelt, men ogsÄ ved duftmessige signaler. Duften hos brunrot har en sammensetning som ligner pÄ den som avgis av planter som skades av f.eks. insektlarver. Vepsene tiltrekkes av denne duften og bruker den for Ä finne laver som mat for sine egne larver hjemme i vepsebolet. NÄr de fÞrst har blitt lurt til brunroten, drikker de like godt av plantens sÞte nektar og bidrar dermed til pollineringen.

Planten er vanlig pÄ frisk, nitrogenrik moldjord, og vi finner den pÄ strender, i skogbryn, smÄskog, bekkefar, grÞfter og veikanter, gjerne pÄ forstyrret jord. Arten er vanlig pÄ Østlandet og har en vid utbredelse i fjord- og kyststrÞk nord til Alta.