Brunrot er en opprett, 30-100 cm høy, flerårig plante med en ofte illeluktende duft. Stengelen er skarpt firkantete med fine kjertelhår øverst. Jordstengelen har lyse knoller. Bladene er avlangt eggrunde med tannet kant.

Planten blomstrer i juni-august med smÃ¥ blomster samlet i en lang, kjertelhÃ¥ret blomsterstand. Blomstene sitter samlet 5-7 sammen i Ã¥pne kvaster. Blomsterbegeret er sammenvokst til et kort rør hvor de fem begerflikene er lengre enn begerrøret. Kronen er 7-10 mm lang, grønn med fiolettbrun overleppe. Blomstene har fire fertile pollenbærere, samt ett staminodium (steril pollenbærer). Griffelen stikker ut av kronens nedre del og endre i et kuleformet arr.

Brunrot er spesiell ved at den pollineres hovedsakelig av ulike sosiale vepsearter. Tiltrekningen skjer både visuelt, men også ved duftmessige signaler. Duften hos brunrot har en sammensetning som ligner på den som avgis av planter som skades av f.eks. insektlarver. Vepsene tiltrekkes av denne duften og bruker den for å finne laver som mat for sine egne larver hjemme i vepsebolet. Når de først har blitt lurt til brunroten, drikker de like godt av plantens søte nektar og bidrar dermed til pollineringen.

Planten er vanlig på frisk, nitrogenrik moldjord, og vi finner den på strender, i skogbryn, småskog, bekkefar, grøfter og veikanter, gjerne på forstyrret jord. Arten er vanlig på Østlandet og har en vid utbredelse i fjord- og kyststrøk nord til Alta.