Geitved er en busk eller et lite tre med en h√łyde p√• opptil 8 meter. Bladene er lysegr√łnne med sagtannet kant, blanke, har karakteristiske sidenerver som buer fram mot bladspissen, og sitter to og to sammen p√• kvistene. Arten har b√•de lang- og kortskudd. Greinspissene har torner.

Arten er s√¶rbu og blomstrer i mai-juni med firetallige, gulgr√łnne blomster (4 mm brede) samlet i kvaster √° 2-8 blomster. Hannblomstene har fire st√łvb√¶rere, mens hunnblomstene har 4-fliket arr. Frukten er en giftig steinfrukt p√• 6-8 mm, som blir glinsende svart n√•r den er moden. Fruktkj√łttet et gr√łnt.

Geitved vokser i √•pen, t√łrr, n√¶ringsrik, hovedsakelig baserik jord, og finnes i skogholt, √•ker- og veikanter, bryn og enger. Arten er utbredt i Europa og Asia. Her hos oss finnes geitved hovedsakelig i lavlandet i de s√łr√łstligste delene av √ėstlandet, men er naturalisert enkelte steder ved Trondheimsfjorden.

Fram til 1990 var det forbudt √• plante geitved i Norge, da arten er mellomvert for rustsoppen kronrust som angriper bl.a. kornplanter og har potensiale til √• √łdelegge hele avlinger. Med overgangen til resistente kornslag, er ikke slike tiltak lenger n√łdvendig. Kilde: Store norske leksikon.

B√¶r og bark fra geitved har tidligere blitt brukt til farging, da de farger gult eller r√łdt. B√¶rene ble i tillegg brukt som ingrediens i laksermiddel. Veden er hard og seig, og egner eg godt til sl√łydarbeid.