Geitved er en busk eller et lite tre med en høyde på opptil 8 meter. Bladene er lysegrønne med sagtannet kant, blanke, har karakteristiske sidenerver som buer fram mot bladspissen, og sitter to og to sammen på kvistene. Arten har både lang- og kortskudd. Greinspissene har torner.
Arten er særbu og blomstrer i mai-juni med firetallige, gulgrønne blomster (4 mm brede) samlet i kvaster á 2-8 blomster. Hannblomstene har fire støvbærere, mens hunnblomstene har 4-fliket arr. Frukten er en giftig steinfrukt på 6-8 mm, som blir glinsende svart når den er moden. Fruktkjøttet et grønt.
Geitved vokser i åpen, tørr, næringsrik, hovedsakelig baserik jord, og finnes i skogholt, åker- og veikanter, bryn og enger. Arten er utbredt i Europa og Asia. Her hos oss finnes geitved hovedsakelig i lavlandet i de sørøstligste delene av Østlandet, men er naturalisert enkelte steder ved Trondheimsfjorden.
Fram til 1990 var det forbudt å plante geitved i Norge, da arten er mellomvert for rustsoppen kronrust som angriper bl.a. kornplanter og har potensiale til å ødelegge hele avlinger. Med overgangen til resistente kornslag, er ikke slike tiltak lenger nødvendig. Kilde: Store norske leksikon.
Bær og bark fra geitved har tidligere blitt brukt til farging, da de farger gult eller rødt. Bærene ble i tillegg brukt som ingrediens i laksermiddel. Veden er hard og seig, og egner eg godt til sløydarbeid.
