Engfiol er en 5-20 cm høy plante med liggende-oppstigende stengel greinet ved basis, men uten bladrosett. Bladene er mørkegrønne , nokså tjukke, og avlangt hjerteformede. De øvre ørebladene er kortere enn bladskaftet.
Planten blomstrer i mai-juni med blåfiolette til lyseblå 5-tallige blomster på lange blomsterstilker utgående fra stenglene. Blomstene har ganske brede kronblader som overlapper noe. To av kronbladene peker oppover og tre peker nedover, noe som er et karakteristisk trekk ved artene i fiolfamilien. Blomsterkronen er 7-18 mm bred med avrundet, hvitaktig spore.
Senere utover sommeren dannes selvpollinerende, lukkede (kleistogame) blomster. Disse setter også frø uten å åpne seg.
Engfiol er en variabel art og kan inndeles i to underarter, engfiol (V. canina ssp. canina) og lifiol (V. canina ssp. nemoralis). Sistnevnte er ofte mer opprett, ofte med visne fjorårsstengler og har smalere blader. Blomsten er lyseblå, 15-22 mm bred med en noe oppoverbøyd, hvit spore.
Engfiol trives på tørr til frisk jordmonn, og vi finner den i åpne skoger, innmark, veikanter, på sørvendte berg, strender og skrenter. Sammen med skogfiol utgjør den to av de vanligste fiolartene i Norge. De to artene kan lett forveksles, men en avgjørende detalj for å skille dem fra hverandre er fargen på sporen , samt forekomsten av bladrosett. Skogfiol har bladrosett, noe engfiol mangler.