Solblom er en flerårig, 20-50 cm høy, opprett, aromatisk, kjertelhåret kurvplante med kraftig jordstengel og motsatte, elliptiske, helrandete blader med fem buede nerver. Rosettbladene er sittende og trykt mot bakken. Blomsterstenglene er stivt behårede.
Planten blomstrer i juni juli med 6-8 cm brede blomsterkurver med guloransje tungekroner med opptil 3 mm lange tenner. Solblom har én stor, endestillet kurv og opp til to andre, noe mindre, sidestilte kurver. Frukten er korthåret (ca. 5 mm) med lister og blekgul fnokk.
Solblom vokser på åpen tørr, mager, kalkfattig sand- eller humusjord, og vi finner den på naturbeiter, i heier, åpne skoger, slåttemark, stier og veikanter. Den har historisk hatt stor utbredelse i Sør-Norge knyttet til slåtterenger og beitemark, men har i senere tid gått kraftig tilbake grunnet gjengroing som følge av at beite og slått har opphørt. Litteraturen nevner at solblom går sterkt tilbake etter 10-15 år etter opphørt drift, men enkelte individer kan stå igjen i mange år. (Kilde: Artsdatabanken). Den trives best ved sen slått eller beiting.
Arten har i dag risikovurderingen sterkt truet (EN) hos artsdatabanken.
