Skogbreiflangre er en av v√•re kraftigste orkid√©er med en h√łyde p√• 30-80 cm. Stengelen er opprett, smal, blekt gr√łnn, og er ofte hvith√•ret √łverst. Jordstengelen er kort. Bladene er 7-15 cm lange, eggrunde, spisse og utst√•ende og sitter spredt oppover stengelen. 

Planten blomstrer i juli-august med alt mellom 15-50 blomster samlet i en mangeblomstret, opprett, mer eller mindre ensidig blomsterstand. Det er tydelig forskjell p√• de ytre og indre blomsterbladene. De tre ytre er gr√łnnaktige til brune og danner til sammen en tydelig trekant. To av de indre blomsterbladene er gjerne fiolette til brunfiolette. Det siste indre, leppen, er delt i to. Den indre delen av leppen er m√łrkebrun til m√łrkefiolett eller olivengr√łnn, og formet som en kopp, mens den ytre delen (spissen) er lysere og kan variere i farge fra lysegr√łnn, hvit eller rosa. De nedre blomstene har lange, spisse st√łtteblad.

Breiflangre kan deles inn i to underarter:

  • Skogbreiflangre, ogs√• kalt vanlig breiflangre (E. helleborine ssp. helleborine)
  • Dyneflangre, tidligere kalt j√¶rflangre, (E. helleborine ssp. neerlandica) er generelt noe mindre enn skogbreiflangre, har kortere st√łtteblad i blomsterstanden og finnes kun p√• noen f√• steder i Rogaland.

I tillegg finnes det en variant som heter dansk flangre (Epipactis helleborine var. renzii) som er endemisk til Nord-Jylland, men meget sjelden.

Skogbreiflangre finnes i lavlandet p√• √ėstlandet og videre rundt kysten til Troms og vokser p√• frisk, steinete, ofte kalkrik jord i √•pne, urterike bar- og l√łvskoger, kratt, bergskrenter, vekanter, jernbanevoller og gamle kalkbrudd. Den globale utbredelsen er Europa, Nordvest-Afrika og Asia.