Hestehamp er en ettårig, 10-100 cm høy, stivt hvithåret, opprett plante i kurvplantefamilien med rikt forgrenet stengel. De nedre bladene er helrandete, spredte, lett tannede med spredte kanthår, mens kurvdekkbladene er nesten snaue.

Planten blomstrer i juli til september med tallrike, 3-4 mm lange, gulgrønne blomsterkurver med blekt gule blomster. Blomsterkurvens tungekroner er korte. Frukten er fit hårete med 2-5 mm lang, skittenhvit fnokk.

Hestehamp er en innført plante, og stammer fra Nord-Amerika. Arten kom inn til Norge med ballastjord på siste halvdel av 1800-tallet, primært fra innførselssteder i kystbyene på Østlandet. Ifølge Artsdatabanken har hestehamp spredt seg over det ganske land med en foreløpig nordlig utbredelsesgrense i Hammerfest. Planten vurderes til å ha en potensielt høy økologisk risiko (PH) på grunn av dens store invasjonspotensial, til tross for at Artsdatabanken mener at det ikke finnes noen kjent negativ økologisk effekt knyttet til arten.

Planten vokser på tørr, åpen grusjord og vi finner den typisk på jernbanevoller og ruderatmark, i veikanter, grustak, grustak, industritomter og grusveier. Arten er mest utspredt og etter hvert veldig vanlig på Østlandet. Videre spredningen skjer med nesten all type transport, i tillegg til at arten har god egenspredning ved hjelp av vind.