Sisselrot er en flerårig, eviggrønn, opptil 40 cm høy bregne i sisselrotfamilien med enkeltfinnet blad og lang, krypende jordstengel.
Bladene er læraktige, snaue og jevnbrede nederst, med sporehoper på undersiden. Nye blader dannes om våren. Jordstengelen smaker litt som lakris og er kledd med brune, smale skjell (3-5 mm lange). Sporene modnes og spres i juni-september.
Sisselrot er vanlig på frisk, fuktig og steinete jord, og vi finner den på berg, steingjerder, steinrøyser, heier, enger, gamle trestammer og sanddyner i det meste av landet. I fjellet finnes den opp i en høyde av ca. 1200 moh.
Planten er naturlig hjemmehørende i Eurasia og Nord-Amerika.
Sisselrot har en lang historie som medisinplante i folkemedisinen, og har helt siden oldtiden blitt brukt som remedie mot bl.a. gikt, hoste, og tuberkulose, som slimløsende middel og avføringsmiddel, men også som erstatning for lakris. Røttene inneholder stoffet osladin, som er omtrent 500 ganger søtere enn vanlig sukker. Bregnen ble derfor tidligere tygget på som en form for godteri.