Land√łyda er en middels h√ły (30-100 cm) opprett, h√•ret eller glatt,, to- eller fler√•rig plante. Stengelen er forgreinet og furet, og har tallrike, fj√¶r-flikete, halvt stengelomfattende stengelblad med flikete √łrer ved grunnen. De grundstilte bladene er som regel visne under blomstringen.


Planten blomstrer i juni-november med sterkt gule blomsterkurver (15-25 mm) med 12-15 tungekroner i store halvskjermer. Noen ganger kan tungekronene mangle helt og holdent. De indre kurvdekkbladene har en karakteristisk svart spiss.

Land√łyda er ganske vanlig p√• √•pen, t√łrr, sandholdig moldjord. Den vokser p√• beitemarker, sanddyner og grasbakker, i veikanter, jernbaner, skrenter og √•kerkanter. I Norge finnes planten i lavereliggende str√łk, helst langs kysten, fra indre Oslofjord til Tr√łndelag.

Dersom planten forekommer p√• beitemark i st√łrre mengder, legges som regel beitet helt √łde siden den vrakes av kyr og hester p√• grunn av den bitre smaken. Og med god grunn: land√łyda er sv√¶rt giftig for beitende buskap og hester, da den f√łrer til leversykdommen sirasyke. Den bitre smaken forsvinner n√•r planten t√łrkes, og utgj√łr derfor ogs√• en fare i h√ły. Sauer blir derimot ikke p√•virket av giften.

Land√łyda har i folkemedisinen v√¶rt brukt mot bl√¶rebetennelse, diar√© og vannlatningsbesv√¶r