Småborre er kanskje et misvisende navn på denne planten, som kan bli opptil 1,5 meter høy. Planten har en kraftig pælerot, er toårig og har rødaktige, hule stengler med nedadbøyde greiner.
De grunnstilte bladene er meget store (opptil 50 cm) og hjerteformede. I motsetning til stengelen, er bladstilkene ikke hule.
Småborre blomstrer i juli-september med eggformede blomsterkurver (15-18 mm) som er grønne eller har purpurskjær. Blomsterkurvene er ofte hvitfiltete som unge og sitter samlet i toppstilte klaser. Blomsterkronene er rørformede, tvekjønnete og purpur eller hvite i fargen. Det som er meget karakteristisk for borreslekten er de tallrike kurvdekkbladene som hver enkelt ender i en krok ytterst. Disse fester seg lett til klær og pels og fører dermed frøene langt bort. Dette kalles epizoisk frøspredning.
Planten vokser på mange ulike voksesteder og jordtyper, og man finner den ofte i veikanter og på ulike typer av kulturpåvirket mark. Småborre er vanlig i Sør-Norge, og finnes ellers spredt opp til Troms.
